Det er et logisk forslag som fremsettes når Senterpartiet nå går inn for totalforbud for spilleautomater. Samtidig er forslaget stikk i strid med den linjen som både kulturminister Trond Giske og statsminister Jens Stoltenberg har lagt seg på, hvor de blant annet har pekt inntektene som automatene vil generere for norsk idrett. Mens Senterpartiet nå vill totalforby spilleautomater, så har regjeringens linje til nå vært at ingen kommuner skal kunne motsette seg at Norsk Tipping utplasserer spilleautomater når de får monopol fra 1. juli. Her brygger det altså nok en gang opp til intern strid i regjeringen.
Senterpartiets forslag er mer logisk enn det vedtak som stortingsflertallet gjorde da de bestemte seg for Ã¥ for Ã¥ forby private spilleautomater og isteden la Norsk Tipping fÃ¥ monopol pÃ¥ slike automater. Dersom man er bekymret for spillegalskap er det nemlig merkelig Ã¥ innføre tvungne monopolautomater i alle landets kommuner, slik regjeringens linje har vært til nÃ¥. Det er ikke slik at privateide automater er “slemme” og skaper spilleavhengighet mens Norsk Tippings automater er “snille” og sÃ¥ledes ikke skaper problemer for spilleavhengige.Giskes og Stoltenbergs begrunnelse for Ã¥ nekte kommunene Ã¥ bestemme selv om Norsk Tipping kan fÃ¥ installere spilleautomater i den enkelte kommune, har vært de betydelige inntektene idretten vil fÃ¥ fra automatene. NÃ¥ vil SP isteden bevilge disse pengene over statsbudsjettet.

For en regjering som stadig sliter med å bli enige om sine prioriteringer skal det bli spennede å se hva dette utspillet fra Senterpartiet fører til. Med tanke på det gryende motstanden mot disse automatene også i kommunene så spørs det om Jens Stoltenberg ønsker å ta den politiske belastningen det vil være å påtvinge kommunene spilleautomater. Mon tro om ikke det venter en liten skatteøkning i fremtidige statsbudsjetter for å finansere bortfallet av automatinntekter for idretten?

Se forøvrig også nyhetssak på hovedsiden

Det kan bli forbudt å avholde styremøter i norske selskaper på engelsk dersom LO nok engang klarer å presse regjeringen i kne. LOs Ellen Stensrud krever at regjeringen både griper inn og forbyr StatoilHydro å benytte engelsk som styrespråk, og å påby norsk som styrespråk i alle norske bedrifter.

Utspillet må ses i sammenheng med utmerkelsen for lang og tro tjeneste som Fellesforbundets Kjell Bjørndalen fikk av den rødgrønne regjeringen da den samme regjeringen utnvnevnte han til styremedlem i StatoilHydro. Bjørndalen har i ettertid innrømmet at han ikke behersker engels særlig godt, noe som kan bli problematisk i og med at StatoilHydros styremøter i hovedsak skal foregå på engelsk. Nå krever altså LOs ledelse at regjeringen skal innstruere det delvis statseide oljeselskapet til å benytte norsk som styrespråk for å komme LO-toppen Bjørndalens manglende engelskkunnskaper til unnsetning.

Det er neppe sannsynlig at regjeringen kommer til å ta den politiske belastningen en slik direkte inngripen i StatoilHydro vil medføre, da dette bare nok en gang vil synligjøre at Arbeiderpartiet og LO i praksis er en og samme organisasjon. Men med tanke på LOs totale innflytelse over regjeringen, så er det grunn til å være på vakt mot eventuelle lovpåbud om benytte norsk språk i alle bedrifters styremøter.

LO hevder det er udemokratisk å ha utenlandske språk som offisielle styrespråk fordi det angivelig diskriminerer noen mennesker med manglende språkkunnskaper fra å delta i styrearbeid. Nå har det vel aldri vært en menneskerett å inneha styreverv i bedrifter. Men hvor demokratisk er det å frata eierne av bedrifter muligheten til å avgjøre hvordan ens egen bedrift skal styres? Hvor demokratisk er det å frata eierne muligheten til å rekruttere kompetente utenlandske styremedlemmer? For det er er det som vil være konsekvensen i en del tilfeller dersom norsk skal være et lovpålagt styrespråk.

DNB Nor spår et rentenivå på 5,25% i løpet av året (opp fra dagens 3,5%) Selv om dette kun er mer eller mindre kvalifisert synsing, er det slett ikke usannsynelig at de får rett. Statistikken er ihevrtfall på DNB Nors side. Hver gang AP har sittet i regjering de siste 25 årene(med unntak av det knappe året Jagland satt som statsminister) har rentenivået beveget seg over 5%. Nå er det mange faktorer som styrer rentenivået, men det kan neppe være tilfeldig at rentenivået alltid når nye høyder hver gang AP, som konskevent øker de offentlige utgiftene, sittter i regjeringen.

Jens Stoltenberg avviste i valgkampen i 2005 at det var holdepunkter for å hevde at renta ville øke med en ny røddgrønnregjering. Snaue 1,5 år senere har renta økt fra 2% til 3,5%, en økning som gir 10.000 kr ekstra i utgifter per år per million man har i gjeld.

Her er et lite tilbakeblikk på APs rentehistorie:

Regjeringen Stoltenberg (2000-2001):
Rentenivået beveget seg til 7,00% i oktober 2000.

Regjeringen Jagland (1996-1997):
November 1996 var renta 4,06%

Regjeringen Brundtland (1993-1996):
Rentenivået var 5,40% i oktober 1993.

Regjeringen Brundtland (1990-1993):
Rentenivået passerte 10,87% i 1992.

Regjeringen Brundtland (1986-1989):
19,35% rente i desember 1986

Regjeringen Brundtland (1981):
14,01% i august 1981

Kilder:
Norges Banks styringsrente (f.o.m. 1991)
Norges bank effektiv NIBor rente (f.o.m. 1981-1991)

Leder av Oslo AP, Jan Bøhler, vil gjennom landsmøtevedtak i Arbeiderpartiet tvinge statsminister Jens Stoltenberg til å opprette statlige investeringsfond på 100 milliarder kroner. Dette skal visstnok være en del av en ny, offensiv næringspolitikk.

Det Bøhler foreslår er å styrke statskapitalismen i Norge. 100 milliarder kroner tilsvarer i overkant av 5% av totalverdien av Oslo børs. 5% er vel kanskje ikke noe oppsikstvekkende tall, men dette kommer på toppen av at stat og kommuner allerede eier 31,6% av aksjene på Oslo børs. Bøhler vil hvis han får gjennomslag for sitt forslag ytterligere bidra til å redusere det private eirskapet i Norge. Ved utgangen av 2006 var det i bare i overkant av 20% av aksjene på Oslo børs som var eid av private, norske eiere.

Hva skal så disse 100 milliardene brukes til? Dette synes enda noe uklart, men utfra Bøhlers uttalelser er det neppe ment at dette skal være oppstartskapital for gründere og innsatsvillige perosner som ønsker å skape verdier. Bøhler sier nemlig til VG at han ser for seg å bruke pengene på å kjøpe opp hele eller deler av norske selskaper som Norske Skog eller Orkla Media, som ble solgt til utlandet i fjor. Den underliggende meldingen er altså at staten skal oveerta bedrifter som drives på en måte man er uenig i, og å hindre salg av bedrifter til utlandet. Dette er jo legitime mål, men neppe virkemidler som sikrer verdiskapning og arbeidsplasser i Norge på lengre sikt.

Det er i det hele ganske komisk at politikere som Jan Bøhler bekymrer seg over at norske selskaper selges til utlandet. Slikt salg er jo et direkte resultat av sosialdemokratiets skattepolitikk hvor man tviholder på et system med formueskatt, en formueskatt som også må betales for den bokførte verdien av aksjer man eier. Mens de feller sine tårer hver gang norsk virksomhet selges til utlandet, glemmer de stolte sosialdemokrater at formueskatten effektivt hindrer kapitaloppbygging på private norske hender, kapital som kunne sikret større norsk eierskap. APs svar på dette er isteden mer statskapitalisme ala Bøhler.

I en kronikk skryter justisminister Knut Storberget av at antallet anmeldte forbrytelser har gått gått ned fra 2004 til 2006 med åtte prosent og at soningskøen har blitt redusert med 16% fra 2003 til 2006. Uten blygsel hevder han at nedgangene har en klar sammenheng med de rødgrønne partienes politikk slik den er utmeislet i Soria Moria erklæringen.

Uansett partitilhørlighet kan vi nok være enige om at en nedgang i antall anmeldelser er postivt (gitt at nedgangen i anmeldelser skyldes redusert kriminialitet og ikke redusert tiltro til politi og rettsvesenet). Storbergets påstand om at nedgangen fra 2004 til 2006 er et resultat av den rødgrønneregjeringens politikk er imdlertid rett og slett latterlig.

For det første:
Storberget sammenligner antallet anmeldte lovbrudd i 2006 med antall lovbrudd i 2004. Det Storberget glemmer å forelle er at antallet anmeldte forbrytelser fra 2004 til 2005 (mens regjeringen Bondevik satt med styringen) ble redusert med 4,2%.
Denne nedgangen under BOndevikregjeringen er en del av det tallgrunnlaget Storberget skryter på seg når han sammenligner antall lovbrudd i 2004 og 2006. Rundt havparten av nedgangen skjedde altså under Bondevikregjeringen.
For det andre:
Iflg. SSB var antallet anmeldte lovbrudd i 2005 (siste året med regjerimgen Bondevik) det laveste på 10 år. Dessuten gikk antallet anmeldelser ned også i 2004 og i 2003. Med andre ord så har antallet anmeldte forbrytelser gått ned fire år på rad, det er er altså snakk om en trend over fire år. Storberget har kun vært justisminister i drøye ett av disse fire årene, og det er direkte latterlig å prøve å ta æren for nedgangen i antallet anmeldte forbrytelser på det grunnlag jusstiministeren forsøker sge på.

I den samme kronikken hevder Storberget at regjeringen har redusert soningskøene ved Ã¥ vise til at soningskøene har blitt redusert fra 2800 i 2003 til 2350 ved utgangen av 2006. “Det er en reduksjon pÃ¥ 16%”, skriver Storberget mens han forsøker Ã¥ innbile oss at dette skyldes den rødgrønne regjeringen. Igjen bløffer Storberget; det er godt mulig at soningskøene har blitt redusert med 16% siden 2003, men dette skyldes ikke Storberget og den rødgrønne regjerimgen. Iflg. tilleggsproposisjonen til Statsbudsjettet for 2006, et av de første dokumentene den rødgrønne regjerimgen la frem for Stortinget, stÃ¥r det pÃ¥ s. 114 at per 30.09.2005 (kun fÃ¥ dager før Bondevikregjeringen gikk av) sÃ¥ var søningskøen pÃ¥ 2348 personer. Hele reduksjonen i soningskøen som Storberget skryter pÃ¥ seg skjedd med andre ord under regjeingen Bondevik, faktisk har soningskøen økt med 2 personer med Storberget som justisminister!

Det er mulig at justisminister Storberget er flink til å fortelle eventyr, men evnen til å tolke statistikk synes å være total fraværende i høyblokka i rgejringskvartalet.

Vi oppdaterer tjenestene

Ny design, ny integrert blogg og hyppigere oppdateringer er nyhetene som Morna, Jens! nÃ¥ lanserer som en del av den lange valgkampen…

Den rødgrønne regjeringen skulle liksom være mer for vanlige folk, en den etter sigende forferdelige Bondevik II regjeringen som jo bare var et redskap for den grådige storkapitalen. Det er derfor interessant at regjeringens to ledende politikere, statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen har tilsammen drøye to års yrkeserfaring! Yrkeserfaring er i denne sammenheng yrkesutøvelse utenfor politikken. Resten av de yrkesaktive livet har Stoltenberg og Halvorsen vært levebrødspolitikere i politiske stillinger som er langt bedre betalt enn hva vanlige lønnsmottakere får.

Iflg. Stortingets hjemmesider er oversikten over den korte yrkeskarrieren broilerne Stoltenberg og Halvorsen har hatt følgende:

Jens Stoltenberg:
Konsulent Forskningsavdelingen Statistisk Sentralbyrå 1989-1990
Foreleser sosialøkonomi Universitetet i Oslo 1989-1990

Kristin Halvorsen
Sekretær advokatfirma 1984-1985

Det er godt å vite at når Jens og Kristin snakker om at regjeringen vil gjøre livet bedre for vanlige folk, så aner de absloutt ikke hvordan der er å være vanlige folk…

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete fra Bondep… øøhh Senterpartiet sier til bøndenes hofforgan Nationen at fremtidige veiutbygginger i Norge må vike for hensynet til å bevare matjord. Dersom dette skal følges i praksis vil det bety noe nær slutten på veiutbygginger i et land som trolig har de dårligste veiene i hele den industrialiserte verden.

Som om ikke de topografiske forholdene gjør det vanskelig nok å bygge gode veier, så skal altså hensynet til å bevare sysselsettingen i et lite økonomisk bærekraftig landbruk veie tyngre enn å bygge trafikksikre og effektive veier. Navarsete sier at andre trasévalg må foretas ved fremtidige vieutbygginger, slik at ikke mer landbruksarealer går tapt. Skal bli interessant å se hvor Senterpartiet ønsker å bygge ut veier, dersom landbrukseiendommer ikke skal røres. Jeg vet ikke om Navarsete har vært mye utenfor Norges grenser, men noe som pleier å omkranse hovedferdselsårer i resten av verden er ja nettopp - landbruksarealer. Men det er mulig at det i Norge er mulig å bygge veier på en helt annen mÃ¥te enn i resten av Europa. For som kjent; i bakvendtland der går allting an

Både Jens Stoltenberg selv og en del forståsegpåere i media forsøker å bortforklare statsministerens lave popularitet og den fallende oppslutningen om regjeringspartiene med sykelønnssaken. Når det gjelder partioppslutning kan nok denne saken ha spilt en viss betydning, men statsministeren var slett ingen populær mann selv før den siste fadesen fra forretningsministeriet Stoltenberg.

Riktig nok må det være dramatisk at for landets statsminister at 60 % svarer at de har liten tillit til ham. Men det blir for enkelt å bortforklare dette fenomenet med hvordan regjeringen har håndert sitt brutte valgløfte om sykelønnsordningen. Selv om ingen skal beskylde norsk journaliststand for å være nevneverdig plaget med elefanthukommelse, så skal vi ikke lenger tilbake enn til juni før Dagbladet hadde en måling som viste at kun 24% av befolkningen som syntes at Jens Stoltenberg gjorde en god jobb. De siste målingene er såledesvel så mye en del av en flere måneder lang trend hvor regjeringen blir stadig mer upopulær. Og det er ikke rart med tanke på overbudene de rødgrønne presenterte i fjorårets valgkamp. Velgerne ser nå at de har blitt lurt, og dessverre for dem finnes det ikke angrefrist for stemmer som allerede er avgitt…

Den lange valgkampen har begynt

Akkompagnert av den søte musikken av sosialdemokratenes valgnederlag i Sverige, lanserer vi i dag blogg som en del av tilbudet her på exitstoltenberg2009.org

Det er nå 1085 dager igjen til valgdagen i 2009, hvor vi får mulighet til å avsette den mest venstrevridde regjeringen Norge har hatt på denne siden av andre verdenskrig. Dette er en regjering som har lovet alt fra gratis kyllling og laks til skolebarna til 10.000 flere pleiere i eldreomsorgen. Så langt har vi i sett lite til løftene de rødgrønne overbød hverandre med i valgkampen.

Forretningsministeriet Stoltenberg har ettter ett år med makten fortsatt ikke gjennomført en eneste stor politisk sak. Regjeringen har satt en lite flatterende rekord ved at den er den regjeringen i dden nyeste tid som har sendt færrest mulig saker til Stortinget. Saker som er varslet fremmet blir også utsatt, på grunn av uenighet internt blant koaskameratene i AP, SV og SP.

Men det er kanskje ikke så rart at regjeringen ikke ønsker å involvere Stortinget. For selv om regjeringen tilsynelatende har flertall på Stortinget, har vi det siste året blant annet vært vitne til at Stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene har beveget seg ut på plenen ved Eidsvolls plass for å demonsterere mot sin egen regjering! I tillegg må jo også Jens Stoltenberg finne seg i at de som betalte millioner for at at han skulle bli statsminister også ringer ham for å fortelle ham hva han skal foreta seg.

Selv om det neppe er veldig bra for landet å ha en så vinglete regjering, er det unektelig ganske underholdende å følge såpeoperaen om regjeringen Stoltenberg II.

Tips oss gjerne om saker på webmaster@exitstoltenberg2009.org






Send oss tips og tilbakemeldinger: webmaster at exitstoltenberg2009.org